Heimelaga Juice

Med oss fra Israel, vandra da ein liten følgesvenn. Han blei boren i ein koffert, tung var han og vog nok heile 13 kg. Det er mange kontroller i løpet av eit svangerskap, det var det og på Ben Gurion flyplass. Heile sju ganger var me innom ultralyd eller passkontroll(les svangerskapsskjema).

 Mannen smilte så fint til meg på 2.(av 3) koffertsjekk og lurte på om da va ein fruktpressar eg bar på. Ja, smilte eg tilbake og fortalte at det er minstegutten min som ønska seg ein "lekekamerat". Me har ikkje fått den men kjøpt den i Haifa, var alt eg sa til han.

 Ein venn av oss i Haifa visste om eit flott supermarked der dei hadde slike underverk, til berre 199 NIS.

Å få lagt kofferten på den siste reisa på transportbandet gjekk og fint, sjølv om han vog 28 kg tilsammen.

Tenk ikkje eit einaste spørsmål om overvekt. I ein slik situasjon(to kvinner og fire barn på tur) er det uhøflig å spør kvinner om vekt;) Han såg nok og på dei fem andre koffertane som var små, dog sprengfulle av mykje anna. Deriblant tre svære granatepler.

 No har han endelig kommen ut i friluft og Even er veldig glad kvar gong han får pressa juice. Mest spesielt var nok dei svære granateplene me kjøpte med oss heim. Viktig for ein pressar å ha nokon kjente rundt seg i ein ny kultur og nye omgjevnader.

 No skal eg kosa meg med juice som sonen har laga til meg.

Årets første lapper er laga på bålpanna. Men, kvar er ungane. Er dei for store til å sitja å sjå med undring og begeistring over kva mor finn på no igjen. 

Ja, føler det litt sånn, de veks over hovudet.

Alt har sin tid og eg er takknemlig for dei åra eg var heime, då dei var små.

"Se, barn er en gave fra Herren, livsfrukt er en lønn.

Som piler i en veldig krigers hånd er sønner en får i sin ungdom.

Lykkelig er den mann/kvinne som har sitt kogger fullt av dem!

De blir ikke til skamme når de taler med fiender i porten"

Salme 127.3-5

"Dine barn er som oljekvister rundt om ditt bord"

Salme 128.3b

Israel - eit land fullt av inntrykk av ALT

Ei pilgrimsreise til Israel? Hmm, nei...fant eg Jesus her? Hmm, nei...Eg kom til eit land der ein kunne sanse og føle, eit kokepunkt av jøder, kristne og muslimer. Fasinerande å gå i gamle ruiner der eldgamle historier roper til deg, kjenner at eg ikkje får nok.

 Hadde du levd i Israel no, i eit topp moderne land, du hadde nådd ut til heile verden med ei oppdatering på "nettet", men hadde me lytta, hatt tid til å sanse og leve?

Eg er glad for at du lever i, med og ved meg. Jesus har eg funne for lenge si, han er der eg er.

 Fotsporene hans er historie...de mange flotte kulturelle stadene i landet...roper til meg...høyr, sjå og opplev...Jaa, eg vil komma tilbake og oppleva meir :-)

Akvedukt
Denne førte vatn til Cæsarea ved havet. 

Sachne - "Den som er badet, trenger ikke å vaske annet enn føttene, han er jo helt ren."Joh. 13.20.
Etter å ha bada i denne mineralske kilden, følte me ikkje trang til å dusje etterpå.
Ein utrulig reinhetsfølelse.

"Han skal ikke knuse et knekket siv, og ikke slokke en rykende veke, inntil han har ført retten fram til seier."Matt. 12.20.

Gammelt romersk bad fra Cæsarea...må oppleves, spesiell atomsfære...

Nasareth Village, ein opplevelse av korleis dei levde på Jesu tid, ta deg god tid her...

Synagoge på Jesu tid, legg merke til de vindua høgt opp... ein skulle ikkje la seg bli opptatt av de daglege ting, når ein tilba Gud

Dette er berre litt av mange bilder, opplevelser og inntrykk etter ein fantastisk tur med lokal og engasjerande guide...;-)

"Hvordan skal jeg få takke deg, for all din nåde imot meg.
Og hvordan skal mitt hjerte bringe deg sin pris.
Mitt hele liv du eie skal, min tid jeg vier til ditt kall.
Til jeg en gang står berget i ditt paradis".

JUL RUNDT 50-TALLET PÅ SUNDJORDET I PORSGRUNN

JUL I SUNDJORDGATA 25 PÅ 50-TALLET
Av far min som voks opp der, fortalt under "Syng jula inn" 2012 på Dfef Fredheim:

Ja, det er lenge siden, minst 50 år ja, nesten 60. Det var da det var strenge harde og kalde vintre med mye snø. Vi laga hoppbakker og hoppa på ski, vi gikk på skøyter hele vinteren og lange turer med skia. Det var den gangen det var -15 grader i lange perioder og vi frøys på ørene da vi gikk ut. Ja, det var den gang vi raste nedover Sundjordgata med rattkjelke og spark. Ja, dere vet vel kanskje ikke hva det var, men rattkjelken kunne du sitte på, du og kanskje to til. Du bremsa med høyre handa i en spak og kjelken var utstyrt med ratt og meier. Meier det hadde sparken også, men der brukte du beina til å få fart med.
Ja, det var tider der vi også hang etter bilene på glatta. Vi fikk litt av en fart og slapp ikke bilen før vi hadde en fart på 30-40 km/t.
Så hendte det rundt jul at kakelinna kom. Det ble mildt noen få dager, og gjerne på den tida da mødrene bakte til jul.

Så mange kaker de baka, det var sandkaker, berlinerkranser, smultringer, marsipankuler, krumkaker, julekaker og mange andre sorter.
Når julekvelden kom var vi alltid fryktelig spente på gavene. Der lå det pakker fra tanter og onkler fra sørlandet og en pakke til alle oss fra onkel Birger. Han var sjømann og hadde god råd og kjøpte alltid dyre gaver.
En julaften var vi veldig lei oss, vi gråt alle sammen. Pappa hadde blitt påkjørt og var alvorlig skada. Han skulle ut i snøværet, til byen og gikk langs veien da han blei påkjørt av en bil bakfra. Oj, hvor tøft det var!

Når julekvelden kom pynta vi grana:

Vi hadde levende stearinlys, vi måtte være veldig forsiktig for tenkt om det tok fyr, ja det hadde vi lest om. På en julefest hadde mange omkommet, utgangsdøra gikk innover i lokalet, så mange ble stengt inne.
Senere på kvelden gikk pappa opp på loftet, da han kom ned igjen, hadde han en brun pappkasse med seg med deilige oransje jaffaappelsiner. Det var noe vi slett ikke fikk hver dag nei!

Og julefestene på Herøya misjonshus da, masse barn og voksne. Vi gikk rundt det store treet og leide hverandre hand i hand og sang så høyt vi kunne. Der var og de deiligste kanelstengene til baker Nilsen på Herøya, han som gikk i menigheten, ja de var topp. 
Så fikk alle søndagsskulebarna diplom. Det var gull til de som hadde vært flinkest til å møte fram, sølvdiplom til de som ikke hadde vært så flinke og bronse til de som kom sånn en gang i mellom. Jeg fikk mange gulldiplomer. Pappan min skreiv de ut, han satt og skreiv de ut. Fint og sirlig med blekk og penn. Vi hadde jo ikke kulepenner eller data den gang nei, heller ikke TV og det var få biler å se i gatene.
Mamman vår spelte trekkspill til julesangene når vi gikk rundt juletreet hjemme, ja trekkspell hadde ho spelt si ho var ung. Det var så flott å høre på.

Et år hadde jeg spart penger så jeg kunne kjøre meg en liten platespeller, så tøft. Jeg husker enda sanger tonte ut i rommet. "Det kimer nå til julefest, det kimer for den høy gjest".
På julekvelden hadde vi gjerne juletorsk til middag og på formiddagen risgrøt.
 Ja det var den gang for mange år sida, mange ting er forandra fra den gang. Mamma og pappa er hjemme hos Jesus som de elska så høyt. Søskena mine bor alle på østlandet, jeg er blitt vestlending. Det hadde jeg aldri tenkt. Hvor var vestlandet og Stord? Hadde aldri hørt om den plassen før!

Ja, det var litt fra meg Arvid. Takk for at dere lytta og hørte på det jeg fortalte.

God jul og godt nytt år...fra alle oss i "kusommarhålo" Stord...

Ei helsing frå kusommarhålo...

No er det tid for å bake. Me er ikkje så glade i kjeks her i huset, sjølv om det må bli bordstabler, kransekake og krumkaker + eit par til.

Det beste er julekake, vørterbrød, nordlandskaker, potetkaker og lefser.

Norske mattradisjoner er deilige.

 Var så heldig å få meg flotte blomster til 1.desember, begynnelsen på lysets måned.

Det var feiring av mine 40 år på jordas overflate,

med tre-rettes middag i lag med gode venner i heimen.

 Veldig kjekt med flotte blomster.

På pipa har det danna seg eit kors...

 Eg fekk og ein adventskalender til bursdagen,

den første etter eg flytta ut av barndomsheimen.

"For det som er unnfanget i henne, er av den Hellige Ånd".

Snublestein

Eg snubla over denne stubben i hagen,
me kan av og til sette oss fast, få eit sår,
ein opplevelse som gir oss retning for dagen.
Sett deg ned og kvil hos "gammel av dager",
må dine auge sjå lyset som lager,
ein hellig strøm fra fem sår...
La olja flyte, det gir nytt perspektiv og farge til livet;)

Ny slagbenk på kjøkkenet

 

 

De to kjøkkenhåndklærne eg har hengande på den gamle pynthylla, er tøystykker som de hadde mjøl i "gamle dager". Når mjølet var bakt ut, kunne de bruke tøyet til håndklær, flott gjenbruk. De store blå tekoppene blei kjøpt i gamlebyen i Fredrikstad, utrolig sjarmerende sted.

 

Så var den nye kroken tratt i bruk, med eit gammelt nymalt spisebord. Alle hjerter gleder seg over mor sitt påfunn, og da va ikkje overdrevet, sjøl om da e ein del surmuling før da e ferdig.

Blått er flott...